Vitnesbyrd Tormod Gundersen

Jeg er født i 1973 og vokste opp, først i Fana i Bergen, deretter på Radøy, nord for Bergen. Jesus var personlig fremmed for meg, selv om jeg hadde kristne i familie og slekt, var jeg ikke noen stor fan. Kristne kunne jeg fort se ned på; som svake mennesker uten virkelighetsforståelse.

Jeg hadde lykkes godt i livet, hadde en god jobb, leilighet, gode venner, og ikke opplevd noen familietragedier eller noen alvorlige personlige problemer; jeg var frisk og hadde et godt liv. Suksess ble målet og hardt arbeid midlet. Jeg hadde tro på hard arbeid, og var langt i fra millionær, men følte meg suksessfull, og var ikke redd for å vises det. Karrierejag gjorde meg ikke lykkelig. Heller ikke penger, tvert imot; å erkjenne at penger ikke gjorde meg lykkelig, gjorde meg bare enda mer ulykkelig.

Jeg følt at det var noe inni meg som ikke var på min side. Noe gjorde meg likegyldig og fjernet kjærligheten til meg selv og andre. Jesus hadde i hvert fall ingenting med dette å gjøre for han trodde jeg uansett ikke på.

Et kristent grunnkurs; Alphakurs i Philadelphia Oslo var en døråpner

Høsten 2007 ble jeg kontaktet av min gode barndomsvenn. Han spurte om jeg ville være med på Alphakurs i Philadelphia Oslo. Jeg ønsket ikke at han skulle være alene med alle disse «gærne kristne», så jeg sa «ja, det kunne ikke skade.»

Da jeg kom på kurset opplevde jeg umiddelbart en fred, og det var godt å være sammen med de kristne. Ingen satte meg til veggs, og jeg fikk utbrodere om mine åndelige teorier, og det som lå på mitt hjerte.

Etter 2-3 uker begynte jeg å få en veldig sterk syndenød i mitt hjerte. Jeg begynte virkelig å tenke: har Jesus prøvd å nå meg? Da fikk jeg se i mitt indre at – ja, Jesus har prøvd å nå meg! Han har vist seg gjennom andre kristne og han har ropt på meg i mine drømmer. Jeg innså at det måtte være noe «mer» som jeg ikke forstod. Jeg visste ikke hva, men bestemte meg for å gi Jesus en sjanse.

Frelst på soverommet 7. oktober 2007 kl 22.30

Jeg gikk inn på soverommet, lukket døren og ba en bønn: – Her er jeg, Jesus! Jeg vet ikke om du finnes, men du skal få én sjanse her og nå. Bønnen ble til et rop som kom fra mitt hjerte, og jeg tok imot Jesus Kristus som den levende Guds sønn.  Da skjedde det noe i mitt hjerte, på soverommet søndag 7. oktober 2007 kl.22.30. Det var som en soloppgang inni meg. Kjærlighet og fred vellet ut av mitt indre, og jeg visste at Jesus hadde frelst meg.

Opplevelsen ble starten på et nytt kapittel. En ny fødsel som bibelen beskriver. I dag sier jeg fortsatt: – Takk, Jesus Kristus.

Tilbake vitnesbyrd Tilbake hovedside